Tiden er inne for fellesskap, for vi er i ferd med å bli frarøvet det landet vårt er bygd på – nemlig fisken! Kysten er lang og samfunnene mange. Den siste store gullgruven er i ferd med å bli stjålet fra oss. Dette angår oss alle. Det kan være lett å riste på hodet over alt bråket om denne fisken. Kanskje fordi gullgruven ligger i nord. Kanskje man tenker at det ikke har konsekvenser for deg som person. Eller kanskje fordi man tror fiskeripolitikken ikke påvirker livet i sør eller i storbyen. Men der tar mange feil! Det angår deg også. Det angår oss alle. Hele Norges befolkning. Det er like lett for oss i nord å fnyse av uvitenheten til de i sør: «De bryr seg ikke. De skjønner ikke oss. Det angår egentlig ikke de der sør heller.» MEN DET GJØR DET! Tiden er inne for å stå samlet.
Fiskevær finnes langs hele kysten av Norge. Dessverre er de fleste sørpå døende eller forsvunnet, i mye større grad enn her i nord. De er et eksempel på det som er i ferd med å skje her oppe. I de små fiskeværene er vi heldige, selv om vi har mistet mye av vårt ressursgrunnlag. Folk har flyttet og fiskeindustri forsvunnet. Vi tar vare på hverandre og vi har direkte tilgang til fersk fisk, fisket av den mer miljøvennlige og bærekraftige kystflåten – og vi har framtidstro. Det er noe som er ønskelig at resten av Norge også får oppleve.
Vi er midt i en krise, der samfunnsøkonomien blir satt på prøve. Mer enn noen gang er det viktig å slå ring om norske arbeidsplasser. Folk er permitterte eller har mistet jobben og bekymret for sitt daglige brød.
Fisken kan være Norges løsning i fremtiden, men… Faktisk er det i dag så galt at syv av ti fisk sendes ut av landet for produksjon! 26.000 arbeidsplasser som bearbeider norsk fisk er spredt rundt i Europa, og enda flere i Kina. Arbeidsplasser som kunne vært i Norge. Dette er jobber som tilhører Norge og folket, OSS. VÅR ressurs blir solgt vekk under en lav sko av store grådige selskap og konsern som disponerer pliktkvoter. Som kun tenker profitt og ikke kvalitet, og som ikke tar samfunnsansvar. Det pliktkvotene skulle gjøre, var nettopp å sikre og trygge arbeidsplasser i Norge. Fiskeproduktene fra disse selskapene og konsernene blir solgt i enorme mengder i våre dagligvarebutikker. Ofte til intetanende mennesker som kanskje ikke vet bedre. Produksjonsland står jo med koder eller Pakket i Kina bakpå forpakningen. Eller kanskje de ikke har smakt bedre, kanskje ikke har annet valg eller kanskje de ikke ser de langsiktige konsekvensene av en slik business. Og politikerne i Norge lar det skje.
Naturressursene tilhører folket, ikke kun en milli-promille av en liten andel av oss. Våre ledere blir nok dessverre blindet av suksesshistorier fra storselskapenes årsrapporter og lobbyister som sliter ut gulvteppene i korridorene. Det er mulig våre ledere glemmer at på lang sikt ville landet blitt mye rikere om alle ledd i verdiskapningen skjedde i Norge.
Det er for få lommer som fylles opp av denne rikdommen som er tuftet på Norges naturressurser. Det strekkes ut en hånd. Et håp om at vi kan stå sammen og ta tilbake det som en gang var vårt – fisken og alle arbeidsplassene som følger med den. Tiden er nå, når hele norsk fiskeripolitikk skal til behandling i Næringskomiteen 30.april og ikke minst i Stortinget 7.mai. Hev stemmen, sett foten ned, hytt med neven og vær med på og vis at fisken tilhører folket!